Skatteetatens dom er klar og skattemeldingene er på tur ut til folket. Skatt til gode eller restskatt, det er det store spørsmålet for de fleste. Noen har full kontroll, for andre oppleves det hele litt som en årlig form for bingo.

Uansett til ergrelse eller trøst; skatten er avgjørende for hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Skattesystemet peker ut retningen på hvilket samfunn vi ønsker å ha.

Systemet blir for eksempel brukt for å hindre store forskjeller, til å gjøre investeringer og for å møte utfordringer vi står ovenfor slike som en eldre befolkning og krav om færre klimautslipp.

Sjøl om skatt til en viss grad er politikk, har vi siden slutten av 1800-tallet hatt et prinsipp om at de med høy inntekt betaler en større andel enn folk med lavere inntekt.

Viljen til å betale til fellesskapet er stor i Norge.

De fleste er også fornøyd med det totale skattetrykket vi lever under. Vi er opplært til, og har sett fordelene med, å betale skatt etter evne og motta ytelser når vi trenger dem.

En spleis til en felles pengekasse.

Til denne kassa kommer det drøye 1. 500 milliarder kroner inn i året, drøyt en tredel kommer fra personlige skattytere. Resten kommer fra moms, andre avgifter og fra næringsdrivende.

Vi forventer at vårt bidrag skal bidra til verdiskapning og en god utnyttelse av ressursene våre

Det er få opphetede diskusjoner om vi skal bidra til velferdsordninger og bidra til omfordeling. Uenighetene er hvordan pengene skal benyttes.

Vi forventer at vårt bidrag skal bidra til verdiskapning og en god utnyttelse av ressursene våre. Da blir det fort verre. Og slik skal det sjølsagt være.

Skattesystemet påvirker vår adferd, hvor mye vil vi spare, investere og hvor mye vi velger å jobbe.

Hvilke skatteordninger treffer best for å oppnå våre felles mål? Spørsmål vi skal diskutere og være uenige om.

Det har vi råd til fordi prinsippene om bidra til fellesskapet er så innarbeidet og akseptert.

Heldigvis.