Riksdagen har vedtatt at Sverige skal ha mellom 170 og 270 ulver, mens det for tida er drøye 460 av dem i de svenske skogene. Det er bare Vänsterpartiet, Liberalerna og Miljöpartiet som ikke ønsker å redusere antallet svensk ulv. Et stort flertall vil altså ta ut en stor del av bestanden. Men diskusjonen er den samme i Sverige som her; kan de folkevalgte bare bestemme et ønsket antall av en fredet dyreart? I Norge kjenner vi godt de juridiske spørsmålene og ulike tolkningene av slik som Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. I Sverige har spørsmålet vært om det er mulig, innenfor EUs rammeverk, å redusere ulvebestanden.

Dette spørsmålet er under utredning og i mellomtida er det flere som nå ønsker å nedklassifisere ulvens vernestatus i EU. Spørsmålet er aktualisert fordi det er Sverige som fra 1. januar har formannskapet i Rådet for den Europeiske union. Med det har svenskene muligheten til straks å sette vernespørsmålet på agendaen i EU. Det vil handle om ulvens status i EUs arts- og habitatdirektiv. Om ulven fortsatt skal være i kategorien av arter som trenger sterk beskytte, eller om den hører til blant den gruppa med lavest beskyttelse; de som kan forvaltes.

Det er ikke nok at det valgte flertallet blir enige om et bestandsmål

Det svenske valget vil endre lite i forhold til rovdyrpolitikken. Flertallet i den nye Riksdagen ønsker mindre ulv, uansett hvem som styrer. Her hjemme skal nå Høyesterett ta stilling til om myndighetene egentlig hadde lov til å ta ut de seks dyra i Letjennaflokken for snart tre år siden. Her blir spørsmålet om det kan åpnes for felling av ulv for å ta vare på offentlige interesser av vesentlig betydning eller ikke. Både i Sverige og Norge er det stort politisk flertall for å begrense den Sør-Skandinaviske ulvebestanden. Men uansett er det ikke nok at det valgte flertallet blir enige om et bestandsmål.