Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Riksdagen har vedtatt at Sverige skal ha mellom 170 og 270 ulver, mens det for tida er drøye 460 av dem i de svenske skogene. Det er bare Vänsterpartiet, Liberalerna og Miljöpartiet som ikke ønsker å redusere antallet svensk ulv. Et stort flertall vil altså ta ut en stor del av bestanden. Men diskusjonen er den samme i Sverige som her; kan de folkevalgte bare bestemme et ønsket antall av en fredet dyreart? I Norge kjenner vi godt de juridiske spørsmålene og ulike tolkningene av slik som Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. I Sverige har spørsmålet vært om det er mulig, innenfor EUs rammeverk, å redusere ulvebestanden.
Dette spørsmålet er under utredning og i mellomtida er det flere som nå ønsker å nedklassifisere ulvens vernestatus i EU. Spørsmålet er aktualisert fordi det er Sverige som fra 1. januar har formannskapet i Rådet for den Europeiske union. Med det har svenskene muligheten til straks å sette vernespørsmålet på agendaen i EU. Det vil handle om ulvens status i EUs arts- og habitatdirektiv. Om ulven fortsatt skal være i kategorien av arter som trenger sterk beskytte, eller om den hører til blant den gruppa med lavest beskyttelse; de som kan forvaltes.
Det er ikke nok at det valgte flertallet blir enige om et bestandsmål
Det svenske valget vil endre lite i forhold til rovdyrpolitikken. Flertallet i den nye Riksdagen ønsker mindre ulv, uansett hvem som styrer. Her hjemme skal nå Høyesterett ta stilling til om myndighetene egentlig hadde lov til å ta ut de seks dyra i Letjennaflokken for snart tre år siden. Her blir spørsmålet om det kan åpnes for felling av ulv for å ta vare på offentlige interesser av vesentlig betydning eller ikke. Både i Sverige og Norge er det stort politisk flertall for å begrense den Sør-Skandinaviske ulvebestanden. Men uansett er det ikke nok at det valgte flertallet blir enige om et bestandsmål.