Tryslinger i dialektarkivet

NATURLIG: For Else Nohr (til venstre) og Gyda Beate Lans fra Ljørdalen i Trysil er det helt naturlig å bruke trysildialekta. <I>Foto: Ingrid Nylund </I>

NATURLIG: For Else Nohr (til venstre) og Gyda Beate Lans fra Ljørdalen i Trysil er det helt naturlig å bruke trysildialekta. <I>Foto: Ingrid Nylund </I>

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Trysil er et av 50 steder i landet som får dialekta registrert av forskere. To ljørdøler og to østbyinger har gitt dialektbidrag til språkforskning ved Universitetet i Oslo.

DEL

Else Nohr (64) og Gyda Beate Lans (25) er to av dem som er intervjuet av vitenskapelig assistent Signe Laake ved Universitetet i Oslo.

For både Else og Gyda er det talespråket de har så naturlig, at de aldri tenker over det. Begge mener de har beholdt dialekta uten å gå spesielt inn for å bevare den.

Viktig dialekt

– Vi tar sikte på å samle prøver av de viktigste dialektene i landet, sier Signe Laake. Vi forstår at med "viktig" mener hun spesielle dialekter.

Det skulle intervjues to personer i alderen 16 til 30 år, og to personer over 50 år. De to i hver aldersgruppe skulle være av forskjellig kjønn og de skulle ikke ha bodd mer enn sju år utenfor hjembygda.

I tillegg til Else og Gyda, har Finn Moen fra Grønland ved Østby og Einar Rønningen, også han fra Østby, bidratt til at trysildialekt anno 2008 nå er bevart for framtida.

Fortalte om seg selv

Under intervjuene ble de bedt om å fortelle om seg selv, om noe morsomt eller om hva de lekte i friminuttene på skolen.

Else Nohr har arbeidet og bodd i Ljørdalen hele sitt liv. Mannen Dagfinn har hun hentet fra Fjellbygda, mellom Ljørdalen og Østby.

Men tro ikke at hun blir redd om hun ikke ser kirkespiret i hemgrenda. Glad i å reise har hun alltid vært, men sjelden på vanlige feriereiser.

– Jeg vil lære om hvordan folk har det andre steder, sier hun.

Foreldrene og skolen

Om det er lettere å beholde dialekta i Østre Trysil enn andre steder, vil verken Else eller Gyda Beate mene noe om.

– Det viktigste er nok hvordan foreldrene snakker, tror Gyda Beate. Og skolen, legger hun til.

– Jeg hadde kun ljørdøler som lærere hele grunnskolen, sier hun.

Hun viser til at de fleste unge i hele dalføret prater dialekt helt naturlig og uten å gjøre noe vesen av det. Hun mener og at de har en svært sterk samhørighet.

– Jeg synes det er godt samhold mellom alle generasjoner her i Ljørdalen, sier Else, og Gyda er enig.

Treg i praten

Med 40 års aldersforskjell er de to helt enige; det er trivelige folk i Ljørdalen. Om det har noe å si for at de har beholdt dialekta, har de ingen formening.

Gyda Beate er sjukepleier, ansatt i hjemmesjukepleien i Trysil kommune og har fått seg leilighet i Innbygda. Hun synes nok det er færre som bruker dialekta der.

Ljørdøler får ofte høre at de er trege i praten?

Jo da, hun må innrømme at hun av og til blir vennskapelig mobbet blant venner og kolleger i Innbygda.

– Je tykkjer det er bra at itte alt går sø fort, je, sier Else Nohr.

Artikkeltags