Gå til sidens hovedinnhold

Tvang er å bry seg!

Denne høsten har Norge vitnet to alvorlige angrep på åpne gater, og debatten om rettssystemet går kule ned i kommentarfeltene. Hva skal samfunnet egentlig gjøre?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På 20 år er antallet psykiatrisengeplasser blitt halvert. Samtidig blir flere dømt til psykisk helsevern. Det presser ut andre pasienter, og i verste fall kan flere oppleve å få hjelp alt for seint. Det er helt avgjørende at fagpersoner kommer inn i bilde så fort et individ viser tegn på alvorlig psykiske plager, men desto viktigere er at man starter en riktig behandling så fort som mulig.

Psykose, rus og vold

Kombinasjonen, psykose, rus og vold har etter hvert blitt en helt vanlig problemstilling hos de pasientene som tvangsinnlegges i psykiatrien, enten det nå dreier seg om akuttpsykiatriske mottak eller sikkerhetspsykiatriske sengeposter. At denne pasientgruppen kan være svært ressurskrevende å behandle, bør ikke overraske noen.

I utgangspunktet skal alle pasienter før eller siden skrives ut fra sykehusene og tilbakeføres til samfunnet. Etter utskrivelsen handler lovverket mer om å sikre pasientens privatliv, enn å ivareta samfunnsvernet, noe jeg mener er svært alvorlig, ettersom konsekvensene kan være fatale.

Det er åpenbart at samfunnets manglende håndtering av atferdsforstyrrede, truende og farlige menn- vil føre til flere drap i fremtiden.

Når skyldspørsmål og tilregnelighet skal avgjøres, bør den psykiske lidelsen likevel være den faktoren som veier tyngst. For hadde psykosen blitt oppdaget og behandlet av helsevesenet, slik sykdommer vanligvis blir, hadde drapene mest sannsynlig ikke skjedd.

Ingen er født gale

Men når jeg begynte å slite psykisk i ungdomsårene tok det lang tid før jeg oppsøkte hjelp. Grunnen var at jeg hadde tegnet meg et bilde av at psykisk syke er svake og «gale» mennesker, lite vitende om at 1 av 4 vil oppleve psykiske plager i løpet av livet. Det er jo ikke slik at alle som har psykiske plager blir drapsmenn. I så tilfelle ville ville over 1 million nordmenn blitt drapsmenn, og det stemmer ikke.

Derfor tror jeg mer åpenhet og kunnskap kan avkle fordommer om personer med psykiske plager. Her har popkulturen og Hollywood et ansvar i å slutte å lage filmer hvor drapsmenn blir karakterisert som psykisk syke.

Om jeg ikke hadde vokst opp med stemmer som forteller at min depresjon er noe man skal skamme seg over, så hadde jeg søkt hjelp tidligere. På en annen side må fagpersoner og sakkyndige avgjøre om en trenger tvunget behandling. I enkelte tilfeller er tvang å bry seg.

Vi vet at psykisk syke omtales som «tikkende bomber» så bør en spørre seg hvorfor ingen hørte «tikkene» før det smalt.

Men de aller fleste drapene som begås av psykisk syke er selvdrap. Bare i fjor var det 640 personer som tok sitt eget liv. I tillegg er det slik at omtrent alle drapsmenn som er utilregnelige eller psykisk syke har bedt om hjelp før drapet begås.

Her må helsevesenet være flinkere å fange opp og forebygge. Det må bli lettere å få hjelp. Enda flere brukerstyrte senger og lavere terskel generelt.

Kommentarer til denne saken