Gå til sidens hovedinnhold

Våre rovdyr. Fredede eller fredløse?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge har et eget ansvar for å ta vare på våre store rovdyr. Vi er forpliktet gjennom Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen for å sikre vern av sårbare og truede arter. Bernkonvensjonen er for øvrig utdatert og derfor har EU gått over til det strengere habitatdirektivet, som Norge ikke vil ratifisere. I stedet velger man å balansere med Bernkonvensjonen, slik som land vi ikke ønsker å sammenligne oss med gjør.

Denne sommeren har vi vært vitne til et massivt antall fellingstillatelser på våre ulike store rovdyr.

Foruten bjørn, som har blitt felt i rekordraskt tempo - har det også vært gitt fellingstillatelsen på ulv, jerv og gaupe. Det har også blitt sendt flere søknader om å få felle kongeørn, men her har heldigvis forvaltningen sagt stopp. Og DET er ikke ofte. At forvaltningen og de øverste myndigheter avslår fellingssøknader på ulike rovviltarter er mer unntaket enn selve regelen.

For selv om vi i Norge har rovdyr som står oppført på den nasjonale rødlisten som truet eller kritisk truet ser det ikke ut til å bety noe særlig. Våre rovdyr er kun fredet på papiret. I praksis er våre rovdyr fredløse.

Rovdyr er politikk. Og det politiske Norge har satt bestandsmål som er så lave at artene aldri vil klare å komme seg ut av rødlista.

Til sammenligning har vi cirka to millioner sau på beite hvert eneste år, og det er her årsaken til de lave bestandene ligger.

Jerv er det eneste rovdyret som ligger ganske langt over bestandsmålet, så her gjør forvaltningen det de kan for å "ta ut" (som det så fint heter) både jervemor og unger på såkalte hiuttak. Dette skjer også ofte i våre nasjonalparker. Jervemor spores, gjerne fra helikopter, hiet blir funnet og ungene blir drept der og da. De får aldri sett dagslys. Dette er uetiske og moralske forkastelige virkemidler.

Ulven i Norge lever i ulvesona, som dekker cirka fem prosent av Norges landareal og her får kun 4-6 ulvetisper lov til å yngle hvert år. Setter de potene sine utenfor ulvesona innvilges som regel fellingstillatelse promte.

Gaupebestanden i Norge er så vidt over bestandsmålet, dvs. ca. 395 dyr, FØR jakt i 2021. Likevel er det gitt fellingstillatelser over en lav sko. En kjapp sjekk på vedtaksregisteret vitner om fellingstillatelser gitt muntlig, pr telefon - gjerne etter at EN sau er funnet død.

Ser man på den siste måneden er det gitt 5 tillatelser hvorav 4 av dem på denne måten: muntlig over telefon og etter tap av en eller to sauer.

Når det gjelder bjørn ligger bjørnen i dag langt under målet på 13 ynglinger. Vi har kun 8,5 og likevel har vi vært vitne til at den ene bjørnen etter den andre har blitt felt i sommer pga sau.

Samtidig ser vi i avisene og på sosiale medier at det florerer artikler og bilder av sau og lam som er funnet sterkt forkomne eller døde i utmarka. De er blitt funnet tilfeldig av turgåere og friluftsfolk. Noen har satt seg fast i myrer eller i gjerder, noen går med brukne bein eller jurbetennelser og andre har ramlet ned fra fjell eller satt seg fast i sprekker.

Alle disse titusener av sau blir omtalt som "svinn" eller "normaltap". Det er derfor helt uforståelig og uakseptabelt at våre rovdyr felles en etter funn av EN eller et fåtall sau! Ellers er gjennomgangsmelodien at man ikke vet hvor mange sau og lam det aktuelle rovdyret har tatt. Dette er ganske så illustrerende for hvilket tilsyn husdyrene har, når de slippes ut i naturen.

Vi kunne fint hatt redusert antall sau i Norge. Det hadde vært godt for både våre rovdyr og for sauene selv.

Anne Margrethe Vadder
Leder, Rovviltets Røst

Kommentarer til denne saken