Iført en uklanderlig hvit skjorte presenterte Vedum tirsdag et bakteppe for de økonomiske utsiktene og problemstillingene regjeringen står overfor før årets budsjettkonferanse, som starter onsdag.

«Augustforedraget» er det uvanlige navnet Vedum har gitt pressekonferansen. Men så er det også uvanlige tider, slår han fast.

– Budsjettarbeidet har endret seg enormt fra januar og februar til nå. Jeg tror det aldri har endret seg så mye for en regjering før, sier Vedum.

– Vi har høy vekst, men samtidig høy prisvekst. Det er ruskete farvann og en vanskelig balansegang, medgir han.

Dempe prisveksten

Derfor varsler regjeringen tøffe prioriteringer framover.

Utgifter til forsvar og beredskap, strømstøtte, pensjon og ukrainske flyktninger vil prege neste års budsjett. Men Vedum brukte mesteparten av foredraget på å hamre inn ett budskap: Prisveksten må ned.

Den økonomiske kalddusjen har allerede vart en stund for folk flest. Både strøm, bensin, matvarer og andre varer har blitt dyrere. Inflasjonen i Norge økte til 6,8 prosent i juli i år. Samtidig går rentene opp.

Finansministeren frykter at over tid kan prisveksten bli selvforsterkende.

Frykter økt ledighet

– Høy prisvekst over tid skaper ustabilitet. Ustabilitet skaper utrygghet. Og utrygghet er ikke godt for noen ting, sier Vedum, som begrunner sin uro med å vise til eksempler fra 1970- og 80-tallet.

– Historien viser at etter en periode med høy prisvekst kommer en periode med høy ledighet. Det vil denne regjeringen for enhver pris unngå, sier Vedum.

– Det er utrolig viktig for det norske samfunnet at vi ikke styrer inn i nye perioder med høy ledighet. For høy ledighet rammer ekstremt urettferdig, og det skaper nye forskjeller, sier han.

Mindre oljepenger

For å få ned prisveksten vil Vedum kutte oljepengebruken. Samme budskap kom statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) med i forrige uke.

– De krisene min generasjon har vært gjennom, har hatt ett svar hver gang: Økt oljepengebruk. Men nå er det annerledes. Nå må oljepengebruken ned, slår han fast.

– Det letteste for politikere er at man bruker mye penger på alle mulige ting. Men da vet vi at farten i økonomien vil gå enda mer opp. Og det vil legge ytterligere press på prisene. Og det rammer dem som har lavest og middels inntekter, og en del mindre og sårbare bedrifter, sier Vedum.

Tidligere regjeringer har også lovet å få oljepengebruken ned, men ikke fulgt opp løftene.

– Hvorfor skal vi tro på dere denne gangen?

– Fordi vi kommer til å gjøre det.

Strid om skatteløfte

Vedum lover samtidig lavere skatt for dem med inntekt under 750.000 kroner og bekrefter at det vil komme enkelte skatteskjerpelser for dem med høyest inntekt.

Men regjeringens løfte om ikke å øke det samlede skattetrykket står ved lag, sier han.

Det reagerer både SV, som regjeringen skal forhandle med om budsjettet, og Rødt på.

– Den enkleste måten å stramme inn på er å øke skattene på store formuer og høye inntekter. Arbeiderpartiets skatteløfte gir ikke mening i den situasjonen Norge er i nå, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV til NTB.

– Hvis de skal ofre sine valgløfter på grunn av situasjonen nå, bør skatteløftet være det første som ryker, sier hun.

– Regjeringens skatteløfte er en selvpålagt tvangstrøye. Tiltak mot priskrisen kan finansieres med økt skatt på de rikeste. Det vil ikke føre til press i økonomien, supplerer Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.

Regjeringen samles onsdag og torsdag denne uken for å legge siste hånd på statsbudsjettet for 2023.