Det er 25 år siden Rena leir ble etablert. Åmot sto i 1997 ribbet tilbake etter at hjørnesteinsbedriften Rena Kartonfabrikk gikk konkurs. Heldigvis var det nok av åmotinger som så muligheten i forsvarsetableringen og grep sjansen da muligheten kom. Muligheten kom da militærleiren på Trandum måtte flyttes for å gi plass til landets nye hovedflyplass på Gardermoen. Under oppstarten huset Rena leir Søndenfjeldske dragonregiment med rundt 735 personer. I dag er det 2.300 ansatte og 1.000 soldater innenfor portene. Og det er ikke noe som tyder på at veksten vil bremse opp. Økt fokus på beredskap og sikkerhet og satsing på Forsvaret, betyr økt aktivitet i Rena leir.

Åmot-samfunnet er også endret etter satsinga som ble gjort for 25 år siden. Dagens ordfører Ole Erik Hørstad (H) peker på kompetansehevingen og mangfoldet som har fulgt med. Ressurssterke mennesker fra hele landet har tatt med seg kompetansen og kulturen til det tidligere industrisamfunnet. Jobben har vært, og vil fortsatt være, å sørge for å spre og bygge videre på dette mangfoldet. Åmot må fortsatt jobbe med å gjøre kommunen attraktiv for både forsvaret og annen virksomhet som kommer i kjølvannet av den stadig økende aktiviteten i Rena leir.

Kunnskap om hvem som kommer og hvilke behov disse har vil være nødvendig for å få lokal effekt av framtidig forsvarssatsing på Rena

Det vil handle om mer enn å utvikle enda tettere samarbeid med høgskolen og sørge for utvikling av næringslivet gjennom det tradisjonelle virkemiddelapparatet. Til Østlendingen forteller Åse Grønlien Østmoe, som var ordfører i Åmot for 25 år siden, at kommunen fokuserte på at de militært ansatte skulle ta med seg familiene sine og slå seg ned i Åmot. Slik ble det damekveld på Trandum og med seg hjem hadde ordføreren med seg klare ønsker fra potensielle åmotinger; god skole og barnehage og et godt kulturtilbud. Kunnskap om hvem som kommer og hvilke behov disse har, vil være nødvendig for å få lokal effekt av framtidig forsvarssatsing på Rena.