Like sikkert som at det blir jul, blir det sirkus rundt lisensjakt på ulv i dagene før jaktstart. Sent onsdag kveld kom meldingen om at klima- og miljøverndepartementet opprettholder rovviltnemndenes vedtak på å ta ut fire ulverevirer innenfor sona. Et vedtak som var blitt påklaget av miljøvernorganisasjonene. Lite overraskende kom det krav om en midlertidig forføyning for å få stanset felling av ulv i ulvesona fra NOAH, WWF og Foreningen Våre Rovdyr. Sannsynligvis blir det likevel jakt fra 1. januar og jakta kan igjen bli mat for juristene dersom miljøvernorganisasjonene igjen vil hevde at slik jakt er ulovlig

Vedtaket om å ta ut Letjennaflokken i 2019 verserer fortsatt i rettssystemet etter at staten ble saksøkt av NOAH. Etter at Oslo tingrett ga NOAH medhold, anket staten og lagmannsretten skal ta stilling til saken i juni. NOAH kritiserer departementet for å åpne for uttak, uten å kjenne det endelige utfallet av den pågående saken. Spørsmålene er de samme som tidligere; hvor høy skal terskelen være for å ta ut ulv i sona og ikke minst definisjonen av truet, kritisk truet eller ikke truet i det hele tatt. Hvor stort det politiske handlingsrommet skal være, er det som avgjør.

Hvor stort det politiske handlingsrommet skal være, er det som avgjør

Argumentasjonen bak onsdagens vedtak om å ta ut ulverevirene Hornmoen, Bograngen og Rømskog og for felling av gjenværende dyr i Slettåsreviret, viser at dagens regjering, i større grad enn den forrige, oppfatter antallet ulv i norsk natur som et politisk spørsmål. Både klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) viser til stortingsflertallets bestandsmål og hensynet til dette i forvaltningen av ulv. Det er nye toner som garantert blir forsøkt stoppet.