Etter gjenåpningen av samfunnet ble det rapportert om fullbookede helger blant befolkningen. Det var få som hadde en ledig helg av det som var igjen av året 2021. Gleden var stor og man hadde mye å ta igjen. Så mye å gjøre som man hadde satt på vent.

Samfunnet er igjen preget av restriksjoner og pandemien er ikke over. Vi går mot en jul med mindre nærkontakter og mindre festligheter enn hva vi hadde i tankene og hva vi hadde håpet på.

Mange opplever ettervirkninger av pandemien. Generelt i befolkningen er sykefraværet høyt. Det er mange som opplever stressymptomer, angst og depresjon. Dette er også dokumentert fra tidligere epidemier.

Selv i opptursperioden etter pandemien var det mange som følte på kroppen at man var sliten. Det er ikke så rart etter en periode med mye ytre faktorer som påvirker oss uten at vi engang tenker over det.

Vi vet at de mest utsatte gruppene i samfunnet er de som opplever flest uheldige virkninger av pandemien. Å være sosialt isolert er for alle en påkjenning uansett situasjon. Følgelig er det slik at jo lenger tiden går, desto flere opplever virkningen av dette.

Som samfunnsborger er man forpliktet til felleskapet, man kommer ingen vei alene. For å nå sine mål, om det er i skolen, på jobben eller på fritidsarenaer er man gjensidig avhengig av å forholde seg til andre.

Som et ekteskap må forhold til andre pleies. Dette også i de gode tidene.

Samfunnet påvirkes av befolkningens generelle helse. Sykefravær påvirker bedrifter og organisasjoner. Vår fysiske og psykiske helse påvirkes av de vi har rundt oss. Jeg tenker at vi alle har et ansvar for hvordan de rundt oss har det. Som samfunnsborger og en del av velferdsstaten er vi knyttet sammen for å få hjulene til å gå rundt.

I gode og vonde tider, i sykdom og i helse bør vi alle være der for de vi har rundt oss. I fellesskap går samfunnet rundt.

Det rapporteres om mangel av personell både i sykehus, sykehjem, heldøgns omsorgsboliger, på legesenter og på andre arbeidsplasser som er samfunnskritiske.

Vi kan gi hverandre en juleglede i år – og det er først og fremst å påvirke hverandre positivt. For de som ikke har vaksinert seg, gjør det – vi vet at dette er det største virkemiddelet i kampen mot pandemien.

Det sies at vi har fem kjærlighetsspråk. Å yte tjenester, å gi gaver, gi kvalitetstid, gi komplimenter eller bekreftelse og fysisk nærhet. Dette er fem språk man kan bruke for å øke livskvaliteten hos de menneskene man har rundt seg.

Spesielt nå som pandemien igjen snører seg til er det viktig å tenke ekstra på hvordan man kan gjøre hverandre gode. Det er enkelt å forstå at man gir noe ekstra i vanskelige tider, men vi må også huske på hverandre selv i de gode tidene.

Kine Risåsen
Vernepleier med master i offentlig ledelse- og styring, Innlandet