Folkehelseinstituttet (FHI) tror på koronabølger også i fremtiden – men ikke nødvendigvis som de siste to årene. Da har det vært såkalte høstbølger, som startet etter at folk var tilbake på jobb etter sommerferien.

Allerede har vi fått en sommer utenom det vanlige. Mens det de to første koronaårene var mer eller mindre ingen smitte om sommeren, har vi nettopp vært igjennom en betydelig koronabølge. Midt på sommeren.

– Det kan hende at vi får en stigning i smitten når folk er tilbake fra ferie, men det er usikkert hvor omfattende denne bølgen blir, sier Geir Bukholm, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet til TV 2.

Den store sommerbølgen kan nemlig påvirke høstbølgen.

– Avtar i løpet av måneder

– Uavhengig av om smitten øker litt etter ferien, tror vi det er sannsynlig at vi får en sen høstbølge, og eventuelt en vinterbølge, sier Bukholm.

Immuniteten i befolkningen vil være avgjørende.

– Vi vet at immunitet mot smitte avtar i løpet av få måneder, og da vil vi lett kunne få en ny bølge, sier Bukholm.

– Sykdomsbyrde-effekten av slike nye bølger blir stadig svakere fordi befolkningens beskyttelse mot alvorlig sykdom hele tiden blir bedre, dels på grunn av vaksinering og dels på grunn av gjennomgått sykdom.

Nye varianter kan også endre på bildet.

– Dersom de nye virusvariantene ligner på de variantene vi ser nå, blir kanskje ikke effekten så stor, men hvis de nye variantene avviker mye, vil effekten bli større, sier Bukholm.

– Ikke vintervirus

FHI og Helsedirektoratet forventer en rekke bølger fremover, men også et synkende behov for intensivbehandling.

I tillegg forventes det at flere vil få tilbud om en fjerde vaksinedose, og at det blir store bestillinger på hurtigtester.

– Selv om pandemien har vart i to og et halvt år må vi forberede oss på nye smittebølger i Norge allerede til høsten og til vinteren, ssier assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad til VG.

– Når hverdagen er tilbake og vi møter flere mennesker igjen, vil smittespredningen ganske sikkert øke.

Han forventer ikke at viruset skal bli et såkalt vintervirus riktig ennå.

– Om vi ser et halvt år fram i tid, tyder mye på at nye og mer smittsomme varianter fortsatt vil kunne bidra til å opprettholde pandemien, og at vi enda ikke vil ha kommet i en likevekt mellom viruset og befolkningsimmuniteten i verden. Derfor tror jeg dessverre ikke koronaviruset vil bli et typisk «vinter-virus» helt enda, slik forkjølelse- og influensavirus jo er.

Nakstad forteller også at de har kjøpt inn rundt 50 millioner hurtigtester for befolkningen. Samtidig testes det ut vaksinevarianter som er mer tilpasset omikronvariantene – som til nå har vært mer effektive i å omgå dagens vaksiner.