Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

50 år med møbler i Hamar

Per Arne Gustavsen hos Pegus har i disse dager drevet møbelbutikker i 50 år, og har vært igjennom alt fra vannsenger til veggseksjoner.

– Jeg husker vi solgte oppimot 20 vannsenger om dagen. Og så var det en tid for ikke så lenge tilbake da alle skulle ha veggseksjoner. Da var det gode tider, sier den jubilerende møbelhandleren Per Arne Gustavsen og smiler.

Ukelønn for sofa

Han driver Pegus Møbler på Stavsberg og Møbelringen i Hamar og Elverum. I disse dager feirer han at det er 50 år siden han startet opp Pegus-forretning i Storhamargata 34.

Her tok han over lokalene til den legendariske frisørkjedegründeren Perry Vangsmo.

Etter hvert ble Pegus flyttet til Storhamargata 12, ved Basarene. Pegus holder nå til som selvstendig møbelforretning oppe på Stavsberg.

Året etter OL startet han opp Møbelringen i Kolltjernvegen ved Maxi, og for tre år siden startet Gustavsen opp en Møbelringen på Grindalsmoen i Elverum.

– Hva var den første møbeltrenden som møtte deg for 50 år siden?

– Sofasalget var stort. Men: Folk kjøpte stort sett en sovesofa, for det var alt de hadde råd til. Man må huske på at en sofa var dyrt. Man brukte tilsvarende 3–4 brutto månedslønner for å få en sofa. I dag kan man få seg en 2-3-seters sofa for en ukelønn.

– Ellers gikk det i treseter og to stoler i stua. Etter hvert kom de buede sofaene inn, så kom de med vinkler.

Å drive møbelforretning i 2016 er imidlertid mer komplisert enn før.

– Det er veldig lite forutsigbart hva folk vil ha. Det er møbler i alle størrelser og fasonger som etterspørres. Derfor har møbelforretningene et mye større areal og mye større vareutvalg enn man hadde for 50 år siden. Folk er mye på reisefot og drar med seg inntrykk hjem, og interiørmagasiner skaper hele tiden nye trender. I Norge har vi hatt en minimalistisk trend når det kommer til uttrykket på møblene. Ute i verden ser det litt annerledes ut.

– Men, folk sliter ikke ut møblene sine. De går lei av dem etter 10–15 år, og bytter i takt med at trendene forandrer seg.

Møbelringen Pegus Hamar

Tøff kamp

Lokalt har IKEA har kommet til. Gustavsen sier at forretningene hans klarer seg i kampen:

– Det er tøff kamp, og vi kjemper ikke bare mot konkurrentene, for folk er opptatt av å bruke pengene også på reiser og duppeditter, samtidig som at det forventes at prisen på møbler skal ned. Det betyr at møbelhandlerne må hente møblene sine fra lavkostnadsland som Kina, Polen og Baltikum, uten at jeg vil si at kvaliteten på det som selges i dag er dårlig. For det er mye bra i butikkene.

I Norge er Ekornes, Brunstad, Hjellegjerde, Formfin, Stordal og Aannø kjente møbelfabrikker. Gustavsen sier at han blir litt nostalgisk med tanke på de mange møbelfabrikkene som eksisterte i Norge, som nå er borte.

– Det var et rikt mangfold og man fikk et inntrykk av at det var hundrevis av små og store møbelfabrikker i landet. Samtidig er de norske fabrikkene som er med videre i dag vokst seg mye større.

– Du er blitt 71 år. Tenker du på å pensjonere deg?

– Ikke foreløpig. Hvis jeg etter hvert kommer ned på en normal arbeidstid, så vil det være en pensjonisttilværelse i seg selv.

Redaksjonen i Østlendingen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet