«Det er typisk norsk å være god» er det noe som heter. Og for oss nordmenn er det ingenting som gleder mer enn norske idrettsbragder. Fra Sonja Henie til Therese Johaug, via Grete Waitz, «Drillos» og Ole Einar Bjørndalen. Vi har hatt stjerner som har preget internasjonal idrett i all tid, men aldri på en måte som nå. Natt til mandag tok Jakob Ingebrigtsen gull på 5.000 meter under VM i friidrett i Eugene. Å sammenligne idrettsprestasjoner er en vanskelig og skummel øvelse, men når en 21-åring fra Sandnes blir kronet verdens beste langdistanseløper, er det nesten umulig å se for seg noe særlig større.

Sammen med utøvere som Casper Ruud, Viktor Hovland og Erling Braut Haaland er Ingebrigtsen nå med på å sette Norge på kartet som en idrettsnasjon å regne med på de aller største arenaene. Arenaer der vi før var en parentes. At en nordmann skulle løpe fra alle på mellomdistanse og langdistanse, spille om de gjeveste trofeene i verdensidretter som tennis og golf, eller skinne blant de største stjernene på fotballhimmelen, var før helt utenkelig. Nå er det hverdagen.

Tenk for en inspirasjon det er for dagens unge. Vi har profiler som baner vei. Som viser at hardt arbeid og dedikasjon gir uante muligheter. Det er på de små arenaene drømmer skapes, men det er også der grunnlaget legges for at de kan bli virkelighet. I en tidsepoke der leken i gata og timene på løkka stadig mister fotfeste i dragkampen mot sosiale medier og usosial lek, er gode forbilder et grunnlag for å drømme. Alt er mulig i drømmer. Nå viser det seg å være det i virkeligheten også.